Nok eit heimeår
Livet er sånn nå, det er som å være i såkalt «satt» alder, bruke briller for nært, og briller for fjernt og høre og se på alle nyhetssendinger, Fredrik Solvang og Dagsnytt 18. Høre og se en serie om covid-18, pressekonferanser, restriksjoner, munn- og nesemaske, vaksiner, både ett og to stikk, og det begynner å komme til slutten med nyheter om Trump. Kanskje. Det smeller vel kanskje. Nå eller seinere.
Gå gjennom et vondt og trist kvikkleireras i Gjerdrum. Det siste er kanskje ikke riktig å ta med i denne sammenheng. 10 menneskeliv. Det er vondt og det er like grusomt som hyttebrannen på Andøya, hvor en voksen og fire barn bra offer for brannen.
Det var og er vonde historier. Det går inn på oss alle.
Året 2020 var et vondt år. Året 2021 har begynt faretruende. Og covid-19 har vi i aller høyeste grad med oss, vaksinen er kommet og amerikanerne og vi andre skjelver over hva som kan skje når Joe Biden skal overta presidentvervet etter historiens dårligste taper. Og som har jukset og løyet og skrytt av seg selv hver dag i fire år.
Men likevel – det ser bedre ut – det lysner. Og ute på altanen min kommer kjøttmeisa og henter mat. Det er et rart liv, lille Anna Synnøve er i barnehagen, hun er ikke liten lenger, men tida går skremmende fort, nå arbeider hun der. Bytter bleier på de yngste barna og snart – når våren kommer – så kommer småbarna bort til meg, bort til gjerdet og spør «Ka haite du, koffor har du sånn rar bil, eg haite Karel. Og eg haite Malin, kan du kjøra fort ? Far min haite Jørgen, men no må vi gå. Ha det». Og mer og mer går det opp for meg hva som er viktig i livet – det er barna, de skal arve oss på godt og vondt.
Jeg skal trene og prøver å komme meg ned i den velsigna «100-meterskogen» min. Ennå kan jeg kanskje telle turen for nok ett år. Akkurat nå er det umulig. Det er for mye is og snø. Jeg kjører hjem igjen. Og tenker at det blir ett «haimaår til, og ka då?
Jeg setter meg til datamaskina og prøver å finne på noe å fortelle. Noe morsomt, men det får vente – jeg skal sove på det.
Jan Gravdal
Jangen’s blogg
Odda