Rapport frå ein kvinnhering på elgjakt

Marit Espeland frå Rosendal har vore på elgjakt.

10 jegrar frå Bergen har i fleire år leigt eit jaktterreng i Kongsberg, der dei har kontrakt for fire år i det aktuelle området. Rosendalsjenta Marit Espeland har sendt Skimtvis.no denne rapporten frå årets jakt.

Det er et litt vanskelig terreng vi jakter i, da det er delt opp i mange små bolker, og en skal til en hver tide vite nøyaktig hvor man er i forhold til naboterrenget.

I år var det nokså store mengder med vann som kom ned, og i tillegg fikk vi over en halv meter med snø å vasse i. Vi møtte på flere rådyr enn elger, så da ble det med naturopplevelsen.

Nest siste dagen av jakta sto plutselig en vakker stor elg foran meg. Lever, hjerte og tunge ble tatt ut og er allerede brukt i årets «Hjertegode leverpostei», med oppskrift etter mormor. Elgen ble hengt opp til vi returnerte til Bergen. Der ble den hengt opp igjen for å modnes ferdig.

Jegrene samles for å partere dyret i lag. Kjøttstykkene blir veid og vakumert, så fordeler vi kjøttet i 10 like store bolker, for så å trekke lodd. En fantastisk gjeng som består av to kvinner og åtte menn i alderen fra 20 til nesten 80 år.

Vi har mye å lære hverandre og arbeidsoppgavene blir fordelt etter evne og glede. Elglaget vårt har trolig verdens kuleste blender med på laget. En Honda 4-takter motor som går på bensin.

Pråmvika er ei lita hytte med enkel standard, idyllisk plassert på østsida av Kolsjø. Den ligger inne på skogen vest for Heistadmoen og Kongsberg. Ingen strøm eller vann, men vi henter vann fra Kolsjø.

Utfordringen er når 10 våte jegrer kommer tilbake fra dagens jakt og skal tørke klær, men ingen sure miner av den grunn! Alt ordner seg for blide jegrer.

Elgen er et smart dyr, men vi vann. Det ble sett mange dyr i år, men det er mye som skal stemme før dyret må bøte med livet. Dette viser at det er kloke jegre, som kan se, vurdere, holde tilbake og eventuelt la dyret gå.
Skadeskyting bør og skal ikke skje. I laget vårt har vi med tre elghunder, to sorte og en grå. Ironisk nok gikk hundene hjem den dagen elgen ble tatt siden det var så mye snø at den vasset bak jegeren i sporene.

Tidligere har jeg jaktet rype på Hardangervidda, hjort i Hardanger, Odda, Kvinnherad, Bergen, Sotra og Florø. Som en soldat som drar ut for Norge, liker jeg ikke å snakke om hvem som avliver, men derimot hvor god den hjertegode leverposteien ble og hva godt man kan lage av viltkjøtt.

Det å kunne forvalte naturen på en god måte med riktig kunnskap er for meg svært viktig. I fjor høst var jeg på jakt i Mundheim sammen med en gjeng jenter som kaller seg Skjørtejegrene, og sammen med NRK spilte vi inn en TV-episode som handler om matlaging fra Grønnland, Island, Norge og Færøyene.

Av Marit Espeland