Fredagskommentaren i dag er eit gammalt produkt. Ein skal vera forsiktig med politiske kommentarar her på Skimtvis, men i denne kommentaren kan eg skulda litt på at ende-rimet må klaffa.

Det er fredag og tid for refleksjonar. Eg er stort sett ein tolmodig mann. Men det er visse situasjonar i livet som set tolmodet mitt på prøve. Ein av dei er det eg her kallar «trappesnakk».

Eg har kjekke born, grei og snill kone og annan omgangskrins rundt meg. Me møtest både i kvardag og fest. Ja, me møtest til dei mest utrulege tider. Og no er eg snart ved poenget.

Kva i all verda skal vi vanlege menneske gjera på i framtida. Dei klokaste (datanerdane) av oss brukar all si tid til å finna på ting som gjer at vi andre ikkje skal bruka tida vår på å utføra praktiske trivielle ting. Heretter skal vi berre kasta bort time etter time for å finna ut korleis ein elektronisk duppeditt fungerer, slik at vi skal sleppa å utføra dei praktiske oppgåvene vi i generasjonar har funne meire eller mindre meiningsfulle.